Introduksjon
Dette er dokumentarfilm om Namsen og den nord atlantiske villaksen, litt underkant av 60 min. lang. Den er foreløpig produsert for det internasjonale markedet med engelsk kommentar og engelsk “subtitles”/ tekst. Norsk kommentar er under produksjon – As we Speak. Fargekorrigeringer og finjusteringerer av filmens innhold er en alltid pågående prosess fra time til time. Filmen som nå ligger ute er kun ment som en fremvisning for TV Stasjoner og PRESSE / Potensielle Partnere. Det er viktig å presisere at denne produksjonen er 100 prosent egenfinansiert. Jeg er stolt av å ha klart å gjennomføre dette prosjektet uten å ha mottatt én eneste krone fra sponsorer eller fra noen av  aktørene som er involvert i prosjektet. Jeg satser alt på å få finansiert prosjektet, samt tjene noen kroner i etterkant, via innsalg til TV Stasjoner. Jeg har både planer og lyst til å reise rundt i verden for å delta med filmprosjektet på internasjonale festivaler. Kanskje ligger det en effekt her for hele Namdals-Regionen og de øvrige involverte i prosjektet.

Finansisering
Det er viktig å presisere at denne produksjonen er så godt som 100 prosent egenfinansiert. Jeg er stolt av å ha klart å gjennomføre dette prosjektet uten å ha mottatt noen særlig form for støtte. Det er derimot ett unntak.

Unntaket er som følger
Jeg har mottatt en fantastisk tilrettelegging og støtte fra lokale aktører, grunneiere og to hoteller. Altså tilrettelegging for fiske og genberel aktivitet. Noen eksempler under.

• Jeg har fått tilrettelagt med overnatting, samlet  to uker,  på to ulike hoteller.
• Jeg har fått tilrettelagt i de områder og fiskeplasser hvor vi har filmet, men ingen direkte pengestøtte er mottatt fra disse aktører.
• Jeg har mottatt et beløp i støtte  for å lage en potensielt  reklamefilm om Namsen, for et selskap som etterhvert droppet helt ut av det planlagte prosjektet.
• Jeg har mottatt økonomisk støtte i forbindelse med innkjøp av  en undervannsdrone.

Utiover dette er prosjektet 100 prosent egenfinansiert.  Jeg satset alt på å finansiere prosjektet, med et håp om å tjene noen kroner i etterkant, via innsalg til TV Stasjoner PR -og Markedsføring. I tillegg skal det nevnes at jeg har fått et fantastisk forhold til et betydelig  antall bidragsytere, både  innenfor egen bransje som video produsenter, samt arkivmateriele  – og ikke minst min venn og særdeles dyktige musikk-produsent i New York.

Presentasjon av vårt Prosjekt
Jeg har arbeidet med denne filmen om Namsen nå i snart 3 år. Året 2023 var et svært dårlig år både for villaksen og for laksefisket i Namsen. Kanskje ett av de verste årene så langt. I 2024 gikk «katastrofe alarmen», bokstavelig talt -og elva ble stengt ned nærmest «over natta». Dette samme skjedde med mange andre lakseelver,  helt fra svenskegrensen i sør, opp langs kysten, til og med Trøndelag. Dette ble også gjeldene for kilenotfiskerne, som fisker i sjøen. I utgangspunktet hadde jeg tenkt å lage en litt annerledes film om laksefisket i Namsen enn det som normalt produseres av fiskefilmer. Jeg produserte min første film om laksefiske i 1988-1989, Orkla – Folkefiskets Elv. Dette ble en stor suksess med visning flere ganger på NRK, samt i flere andre kanaler og land. Etter dette ble det massevis av filmer om jakt- og fiske. Elver som Neiden, Tanaelva, Altaelva, Beiarelva, Stjørdalselva, Lærdalselva… – Alle fikk de besøk av meg og mitt kamera.

Arne Rasmussen
Jeg følger i denne filmen en eldre mann som ble 92 år gammel og som var fra Danmark. “BLE” utdypes under…

Omkom i drukningsulykke i Namsen.
Kun få måneder etter at vi var ferdig med opptakene dør Arne i en drukningsulykke. Nærmere bestemt den 21. Juli 2025. Båten hans veltet og Arne mistet livet. På én måte kan man si at; – Arne døde på sin post, i sin høyt elskede elv, Namsen – 92 år gammel.

Generelt.
I over 50 år har altså Arne fisket i Namsen. På det samme fiskevaldet [ Bertnem ] – hvert eneste år. Han fylte forøvrig 92 år, nå i mars måned – 2025. I fjor så alt mørkt ut for hele filmprosjektet, da meldingen kom om at Namsen var stengt ned for all fiske, basert på et vedtak i Miljødirektoratet den 23. Juni 2024. Når jeg da kontakter Arne, etter at elva ble stengt ned, så svarer han omtrent slik; – Det gjør ingen ting, vi reiser til Bertnem den 06. Juli – uansett. Dette handler ikke bare om laksefiske. Vi er for glade i Namsen til å være her i Danmark. Vi tar med familien og kommer som alltid. Vi får heller bare ro rundt i elva og kose oss der, selv om vi ikke får lov å fiske laks.

Det var da det virkelig gikk opp for meg hva Namsen betyr for Arne og hans famile. Jeg bestemte meg for å reise oppover for å møte han og for å fullføre historien om Arne. Så åpnet Namsen plutselig igjen bare noen dager senere, men da med strenge reguleringer for fisket. Jeg skifter da fokus i filmen, følger selvfølgelig Arne og kobler han opp med en ung gutt, Aksel på 8 år, som jeg møtte tidligere, men nå er bakteppet endret og mer alvorlige enn tidligere. Aksel er fra Oslo og fisker normalt både ørret og laks med sin mamma og pappa, hvor han ror rundt i elva som en «hel kar».

Bakteppet
Dette ligger selvfølgelig nå etablert på plass og de eksisterende utfordringene den nordatlantiske villaksen står overfor må plasseres i filmen. Dette bruker jeg nå etterhvert ganske mye tid og ressurser på. Filmen har etter min mening, blitt en vakker historie, men med et svært alvorlig bakteppe. Ikke noe korstog mot noen, ingen som henges ut, men samlet en verdig historie som ivaretar både de som elsker sportsfisket og laksefisket i Namsen, men også de som ivaretar interessene for villaksen sett fra et faglig perspektiv på vegne av myndighetene. Alt i alt en vanskelig balansegang. Så har også oppdrettsnæringen nå fått et “eksempel” å strekke seg etter. Håper også nå myndighetene følger opp dette, da blir alle fornøyd – og kanskje overlever både oppdrettsnæringen og de nordatlantiske villaksestammene våre de utfordringene vi har per dags dato. Det så mørkt ut da gyrodactylus salaris gjorde sitt inntog i elvene våre på 80 tallet, men jaggu overlevde ikke villaksstammene også dette, selv om behandlingene med rotenol satte sine spor. Jeg tror og håper på at oppdrettsnæringen nå kommer til å ta opp temaene rundt lakselus og rømninger i nær fremtid. Det fortjener både sportfiskerne, bøndene langs elvebredden, miljøvernerne, oppdrettsnæringen og hele det norske folk, som er glad i naturen og hele mangfoldet naturen bringer med seg.

Bon Appétit.